Friday, June 18, 2010

For Inger

It is very hard to accept when somebody we love dies. I find it virtually impossible to accept. Especially when they are taken from us before their time. This week somebody very special slipped away from us. It does not help that her suffering was now over. Her life was over too soon, it was too quick. And why did she have to be sick? Why does anybody? I do not understand. The unfairness of it all hurts. She should be here to see the world, have a glass of wine, enjoy many more years with husband, children, grandchildren and friends. And instead she was taken from us. We will miss you, Inger. We are missing you already.

Vi sitter i slørblå
junikveld og svaler oss
ute trammen.
Og alt vi ser
har dobbelt liv fordi
vi sanser det sammen.

Å flytt deg nærmere
inntil meg her
kjøkkentrammen!
Den er svimlende
kort den stund vi
mennesker er sammen

- Hans Børli

1 comments:

Anlen said...

Nydelig og sant dikt. Livet er av og til uforståelig, og altfor kort. Heldigvis har vi som oftast fleire rundt oss som saknar samme person, så vi kan finne litt støtte!